Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
214 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

finkjemme

verb

Betydning og bruk

lete nøye gjennom;
Eksempel
  • finkjemme et område
Artikkelside

bruksanvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bruk (1

Betydning og bruk

anvisning (1) på hvordan noe skal brukes
Eksempel
  • følg bruksanvisningen nøye
Artikkelside

oppmerksom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som følger nøye med;
    Eksempel
    • en oppmerksom iakttaker;
    • være lyttende og oppmerksom
  2. som er beredt til å hjelpe;
    Eksempel
    • være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer

Faste uttrykk

  • gjøre oppmerksom på
    påpeke, si fra
  • være oppmerksom på
    ha lagt merke til, være klar over
Artikkelside

oppskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. veiledning eller instruks for å lage noe
    Eksempel
    • en oppskrift på eplekake;
    • følg oppskriften nøye
  2. alminnelig kjent regel eller framgangsmåte
    Eksempel
    • boka er skrevet etter tradisjonell oppskrift;
    • festen gikk helt etter oppskriften
  3. noe som er oppskrevet;
    Eksempel
    • en oppskrift av målfører
Artikkelside

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

overveie

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

tenke nøye gjennom
Eksempel
  • han overveide saken svært nøye
Artikkelside

overveielse

substantiv hankjønn

Opphav

av overveie

Betydning og bruk

det å tenke nøye gjennom
Eksempel
  • planen er under overveielse;
  • bestemme seg etter grundig overveielse
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpent samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    • landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    • sår som ikke har fått skorpe
    • vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

holde øyne og ører åpne

Betydning og bruk

følge nøye med;
Se: åpen
Artikkelside

Nynorskordboka 118 oppslagsord

slå seg til ro med

Tyding og bruk

nøye seg, vere nøgd med;
Sjå: ro
Artikkelside

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
Artikkelside

replika

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk replica

Tyding og bruk

nøye etterlikning;
kopi
Døme
  • målarstykket er ein replika
Artikkelside

finkjemme

finkjemma

verb

Tyding og bruk

leite nøye gjennom;
Døme
  • finkjemme området
Artikkelside

oppmerksam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som følgjer nøye med;
  2. som er klar for å hjelpe;
    Døme
    • han var oppmerksam mot alle han møtte
Artikkelside

ransake

ransaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Tyding og bruk

  1. leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;
    Døme
    • ransake eit hus;
    • politiet ransaka ungdomane
  2. i overført tyding: granske nøye
    Døme
    • ransake samvitet sitt
Artikkelside

overlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gjennomtenking;
    Døme
    • handle etter nøye overlegg
  2. Døme
    • gjere noko med overlegg
  3. i ballspel: pasning tvers over bana
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit ope samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    • landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    • sår som ikkje har fått skorpe på seg
    • vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside
Side 1 av 12