Bokmålsordboka
finkjemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finkjemme | finkjemmer | finkjemma | har finkjemma | finkjem! |
| finkjemmet | har finkjemmet | |||
| finkjemte | har finkjemt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| finkjemma + substantiv | finkjemma + substantiv | den/det finkjemma + substantiv | finkjemma + substantiv | finkjemmende |
| finkjemmet + substantiv | finkjemmet + substantiv | den/det finkjemmede + substantiv | finkjemmede + substantiv | |
| den/det finkjemmete + substantiv | finkjemmete + substantiv | |||
| finkjemt + substantiv | finkjemt + substantiv | den/det finkjemte + substantiv | finkjemte + substantiv | |
Betydning og bruk
lete nøye gjennom;
Eksempel
- finkjemme et område