Artikkelside

Nynorskordboka

saumfare

saumfara

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å saumfaraå saumfaresaumfersaumforsaumfórhar saumfaresaumfar!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
saumfaren + substantivsaumfare + substantivden/det saumfarne + substantivsaumfarne + substantivsaumfarande

Opphav

av saum (1 og fare (2; eigenleg ‘sjå etter i saumane’

Tyding og bruk

granske nøye, ransake vel
Døme
  • saumfare lommene etter pengar