Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
munnhule, gap (2, 1), kjeft (1)
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
munnen står ikke
snakker hele tiden
munnen stod ikke på barnet hele kvelden
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

Artikkelside

tolke

verb

Opphav

norrønt tulka, lavtysk tolken

Betydning og bruk

oversette muntlig
Eksempel
- tolke til samisk;
- pasienten trenger noen som tolker for ham
forklare eller utlegge innholdet eller betydningen av;
forklare
Eksempel
- tolke dikt
forstå betydning eller innhold;
oppfatte (3), tyde (2, 1)
Eksempel
- hvordan skal jeg tolke dette?
- en tale som kan tolkes i mange retninger
gi uttrykk for;
framføre (2
Eksempel
- hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse;
- tolke sine følelser

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkes
Eksempel
- snakke med hverandre;
- vi snakket sammen på telefon;
- jeg snakker på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk;
- snakk høyere!
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
1. henvende seg til
  politikeren snakker til hele landet
2. irettesette
  det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd

Artikkelside

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (

Betydning og bruk

ha greie på;

forstå, innse

Eksempel

ikke skjønne et ord;
dette er vanskelig, skjønner du;
skjønne at noe er på ferde;
jeg skjønte ikke hva hun mente;
har du skjønt hva problemet er ennå?

Faste uttrykk

ikke skjønne bæret
ikke forstå noe som helst
elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
dette skjønner jeg ikke bæret av
skjønne seg på
ha innsikt i;
forstå seg på
han skjønner seg på biler

Artikkelside

skjønne seg på

Betydning og bruk

ha innsikt i;

forstå seg på;

Se: skjønne

Eksempel

han skjønner seg på biler

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå en tur;
- de gikk seg en tur rundt vannet;
- han går noen ærend i byen;
- lære seg å gå;
- postmannen kom gående nedover vegen;
- gå til fots;
- vi har gått en del på ski i påsken;
- barna gikk arm i arm nedover vegen;
- skal vi ta trikken eller gå?
- sykler du hit eller går du?
- vi måtte gå en omvei;
- gå på hendene;
- gå vekk!
- gå utenom trafikken;
- katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
2. dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
1. bli sjøsatt
2. finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
1. bli borte;
  forsvinne
2. besøke andre
3. dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
1. stadig dukke opp
2. vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
1. gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn
1. om avis, blad: slutte å komme ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
1. ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
2. samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
2. (om person) stryke med;
  dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
1. synke
  båten gikk ned
2. gla
  sola gikk ned
3. minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
1. øke
  prisene gikk opp
2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
3. rakne
  gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
1. sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
2. få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
3. være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
4. gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
1. ha følge
  de gikk sammen mot byen
2. passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
2. bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
1. minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
2. falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
1. holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
2. foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
3. få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
1. ikke la seg gjøre
2. ikke sømme seg
la gå
1. ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
2. det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
2. ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

aha-opplevelse

substantiv hankjønn

aha-oppleving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av aha

Betydning og bruk

plutselig opplevelse av å forstå et problem, en sammenheng eller lignende

Eksempel

få den store aha-opplevelsen

Artikkelside

oppfatning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

oppfattelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å forstå;
jamfør oppfatte (2)
Eksempel
- være sen i oppfatningen
måte å oppfatte (3) noe på;
fortolkning, mening, synsmåte
Eksempel
- dele noens oppfatning av noe;
- etter min oppfatning er dette galt

Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (

Betydning og bruk

evne til bevisst handling eller atferd
Eksempel
- ha en sterk vilje;
- har mennesket en fri vilje?
- barnet har en egen vilje helt fra start
noe en selv eller en annen ønsker;
ønske (1
Eksempel
- gjøre noe mot Guds vilje;
- trumfe viljen sin gjennom;
- bøye seg for flertallets vilje;
- bli valgt til leder mot sin vilje;
- politikerne må handle etter folkets vilje
noe en har til hensikt;
hensikt, forsett (1)
Eksempel
- gjøre noe med vitende og vilje;
- jeg sa det ikke av vond vilje;
- det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
det å være villig;
villighet
Eksempel
- vise vilje til samarbeid;
- det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
- avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
- - innsatsvilje
  - offervilje
  - samarbeidsvilje
mental styrke;
pågangsmot, besluttsomhet, viljekraft
Eksempel
- de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

få viljen sin
få det slik som en ønsker
du kan ikke bestandig få viljen din;
gutten fikk viljen sin etter mye masing
med vilje
med bevisst hensikt;
med overlegg
jeg såret deg ikke med vilje;
kandidaten tapte med vilje
siste vilje
siste krav eller ønske før en dør
testamentet er hennes siste vilje;
følge noens siste vilje

Artikkelside

utilgjengelig

adjektiv

Betydning og bruk

umulig eller vanskelig å komme til eller ferdes på
Eksempel
- en utilgjengelig fjellhylle
vanskelig å forstå
Eksempel
- boka er utilgjengelig for vanlige folk
sperret for innsyn
Eksempel
- materialet er utilgjengelig for forskere
vanskelig å få kontakt med eller komme inn på;
innesluttet
Eksempel
- ha et utilgjengelig vesen
som ikke er åpen for eller lar seg påvirke av;
uimottakelig
Eksempel
- være utilgjengelig for fornuft

Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

omsetje munnleg
Døme
- tolke til samisk;
- pasienten treng nokon som tolkar for han
gjere forståeleg meininga eller innhaldet av;
greie ut;
forklare
Døme
- tolke dikt
forstå meining eller innhald;
oppfatte (3), tyde (2, 1)
Døme
- korleis skal eg tolke dette?
- talen vart tolka som støtte til framlegget
målbere, gje uttrykk for;
framføre (2
Døme
- ho tolka Grieg vakkert;
- tolke kjenslene sine;
- tolke ei teaterrolle

Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkast
Døme
- snakke med kvarandre;
- vi har ikkje snakka saman på lenge;
- eg snakkar på vegner av fleire;
- det er ikkje noko å snakke om;
- vi snakkar om alvorlege hendingar;
- har du snakka med faren din i dag?
skravle
Døme
- snakke i eit køyr;
- snakke seg frå noko;
- ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
- barnet kunne ikkje snakka enno;
- snakke russisk;
- snakk høgare!
drøfte
Døme
- snakke forretningar
sladre
Døme
- dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
- snakk om flaks!
- du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
1. vende seg til
  politikaren snakkar til heile landet
2. irettesetje
  det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd

Artikkelside

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb

kløyvd infinitiv: skjøna, skjønna

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;

forstå, innsjå

Døme

skjøne samanhengen;
ikkje skjøne eit ord;
skjøne at noko er gale;
dette går ikkje, skjønar du;
vi skjønte ikkje kva dei meinte;
eg trur eg har skjønt det no

Faste uttrykk

ikkje skjøne bæret
ikkje forstå noko som helst
elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
dette skjønar eg ikkje bæret av
skjøne på
1. gjere seg opp ei meining om (noko)
2. gje ei påskjøning
  skjøne på nokon for innsatsen
skjøne seg på
ha innsikt i;
forstå seg på
han skjønar seg ikkje på politikk

Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (

Tyding og bruk

oppfatte med auga;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
- eg ser ikkje utan briller;
- kan du sjå hunden der borte?
- brått såg eg noko på vegen framfor meg;
- ho såg seg sjølv i spegelen;
- eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot;
kike (1, stire
Døme
- sjå der, no regnar det;
- dei ser ein film;
- har du sett intervjuet i avisa?
- ho såg gjennom vindauget
forstå (1), skjøne;
innsjå
Døme
- han kunne ikkje sjå problemet;
- ho er rik, kan du vel sjå;
- der ser du korleis det går;
- så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare;
finne (5, 1), oppdage;
kome fram til
Døme
- vi får sjå korleis det går;
- denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
- vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
- eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
- du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til;
vise forståing for, anerkjenne (3)
Døme
- leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
- ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
- ein god lærar ser elevane sine
vilje (2, 1), ynskje (1);
føretrekkje
Døme
- eg ser helst at du går;
- dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med;
treffe (1), møte
Døme
- dei såg kvarandre ofte;
- når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
- stort sett er folk hyggelege;
- samla sett er resultata betre i år;
- han ser alltid ting på sin eigen måte;
- isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
- han såg seg sjølv som ein helt;
- generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
- la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til;
ikkje rekne med;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
tenkje nærmare over;
avvente
vi ser an situasjonen;
vi såg det an nokre dagar;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
lat oss sjå vêret an først;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
1. passe på nokon eller noko
  eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
  ho ser etter tantebarna sine i helga
2. leite etter nokon eller noko
  eg ser etter fjernkontrollen;
  vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort);
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
1. granske, undersøke;
  vurdere
  advokaten skal sjå på saka;
  dette er noko vi må sjå nøye på
2. kaste eit blikk på;
  ta i augesyn
  vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
  han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
1. leite etter noko eller nokon
  dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
  ho ser seg omkring etter brillene
2. kike rundt seg
  dei ser seg om på det nye kontoret
3. reise rundt
  han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
1. passe på;
  ha tilsyn med, syte for
  eg ser til dyra;
  du må sjå til at gjestene får mat
2. ta fatt på;
  setje i gang med
  no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning;
framstå (2)
han ser flott ut i den dressen;
du ser friskare ut i dag;
det ser ut som vi kan dra no
sjå ut som/til
1. gje inntrykk av;
  likne
  han ser ut som ein liten engel;
  ho ser ut til å more seg
2. gje grunn til å tru at noko vil skje
  det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

Artikkelside

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
brukt som måleining i matlaging: 5 ml;
forkorta ts
Døme
- ei teskei salt
mengd som rømmest i ei teskei
Døme
- ei lita teskei med rømme
i overført tyding: lita mengd;
dose (1, 2)
Døme
- saka løyste seg med ei teskei diplomati

Faste uttrykk

få inn med teskei
måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
gje inn med teskei
måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

som ikkje har hol, opningar eller liknande;
motsett lek (3
Døme
- ein tett dunk;
- taket er tett
- - lydtett
  - lystett
  - vasstett
som har tetna;
tilstoppa
Døme
- vere tett i nasen;
- vasken er tett
som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
Døme
- tett skog;
- ein tett hekk;
- tett busetnad;
- garn med tette masker
samantrengd, konsentrert;
kompakt
Døme
- tett skydekke;
- tett snødrev;
- tett trengsel;
- tett trafikk;
- dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
- brukt som adverb:
  bu tett;
  husa står tett;
  det snør tett
om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
Døme
- få til eit tettare samarbeid
- brukt som adverb:
  jobbe tettare saman
fast bygd;
fyldig, solid
Døme
- ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
dum, treg
Døme
- vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
- tette togavgangar;
- i tett rekkjefølgje
- brukt som adverb:
  bilane køyrer tett;
  drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
- klemme nokon tett inntil seg;
- danse tett saman;
- leve tett på kvarandre;
- kleda slutta tett om kroppen;
- bu tett ved skulen

Faste uttrykk

halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum, teit;
tett/tjukk i pappen
avgjersla var heilt tett i nøtta;
eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett

Artikkelside

ikkje forstå/skjøne ein mukk

Tyding og bruk

ikkje forstå noko;

Sjå: mukk

Døme

eg forstod ikkje ein mukk av det han sa;
han skjøna ikkje ein mukk av kunsten

Artikkelside

mukk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mukke (

Tyding og bruk

(lågmælt) uttrykk for å vere sur eller midnøgd;

kny (, knyst, kvekk (, 2)

Døme

eg vil ikkje høyre ein mukk frå deg!

Faste uttrykk

ikkje forstå/skjøne ein mukk
ikkje forstå noko
eg forstod ikkje ein mukk av det han sa;
han skjøna ikkje ein mukk av kunsten

Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
blank (1)
Døme
- ein klar dag;
- klare stjerner;
- klart solskin
- brukt som adverb
  brenne klart
skyfri
Døme
- klar himmel
i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
Døme
- klare auge;
- klar i blikket
om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
ublanda
Døme
- klare fargar;
- klart kjeldevatn
- - glasklar
  - krystallklar
om lyd: tydeleg, skarp (2, 4), rein (3, 4);
utan skurring
Døme
- klare tonar;
- klar i røysta
om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
lett å tyde eller identifisere
Døme
- klare bilete;
- klar og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
lett skjønleg, eintydig
Døme
- ha noko klart føre seg;
- klar definisjon;
- klar samanheng;
- klar siger;
- saka er klar
om person: glup (2, 1), skarpsindig (1), intelligent (1);
nøktern;
edru
Døme
- ha ein klar hjerne
- brukt som adverb
  uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

klar i toppen
1. ikkje omtåka;
  edru
2. med sitt fulle vit
  jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
1. bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
2. bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
1. avrette i mengd
2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
1. liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
2. ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
1. stå opp ned
2. vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

Resultater per side: