Bokmålsordboka
dø
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dø | dør | døde | har dødd | dø! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dødd + substantiv | dødd + substantiv | den/det dødde + substantiv | dødde + substantiv | døende |
Opphav
norrønt deyja; beslektet med død (1Betydning og bruk
- slutte å leve (2, 1)
Eksempel
- dø av kreft;
- dø en naturlig død;
- dø fra familien;
- de døde i krigen;
- hun døde ung;
- folk døde som fluer;
- planten døde fordi jeg glemte å vanne den;
- jeg døde nesten av redsel
Eksempel
- dyrearten dør ut;
- tonene døde bort;
- minnet om henne skal aldri dø
Faste uttrykk
- ikke dø i syndenikke slippe uten straff
- du får ikke dø i synden!