Bokmålsordboka
harmonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å harmonere | harmonerer | harmonerte | har harmonert | harmoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| harmonert + substantiv | harmonert + substantiv | den/det harmonerte + substantiv | harmonerte + substantiv | harmonerende |
Opphav
av tysk harmonieren; jamfør harmoniBetydning og bruk
passe godt sammen;
stemme overens;
samsvare
Eksempel
- tilbud og etterspørsel bør harmonere;
- en arkitektur som harmonerer med omgivelsene