Bokmålsordboka
skjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjenne | skjenner | skjente | har skjent | skjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjent + substantiv | skjent + substantiv | den/det skjente + substantiv | skjente + substantiv | skjennende |
Opphav
samme opprinnelse som skjendeBetydning og bruk
skjelle, bruke munn
Eksempel
- skjenne på ungene sine