Bokmålsordboka
skjende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjende | skjender | skjenda | har skjenda | skjend! |
| skjendet | har skjendet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjenda + substantiv | skjenda + substantiv | den/det skjenda + substantiv | skjenda + substantiv | skjendende |
| skjendet + substantiv | skjendet + substantiv | den/det skjendede + substantiv | skjendede + substantiv | |
| den/det skjendete + substantiv | skjendete + substantiv | |||