Artikkelside

Bokmålsordboka

vilje

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en viljeviljenviljerviljene

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste viljetestamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på