Artikkelside

Bokmålsordboka

tyde 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tydetydertydahar tydatyd!
tyddehar tydd
tydethar tydet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
tyda + substantivtyda + substantivden/det tyda + substantivtyda + substantivtydende
tydd + substantivtydd + substantivden/det tydde + substantivtydde + substantiv
tydet + substantivtydet + substantivden/det tydede + substantivtydede + substantiv
den/det tydete + substantivtydete + substantiv

Opphav

norrønt þýða, av þjóð ‘folk’, egentlig ‘gjøre forståelig for folket’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tyde ukjente skrifttegn;
    • tyde drømmer, gåter;
    • et smil som var vanskelig å tyde
  2. gi inntrykk av, se ut som
    Eksempel
    • alt tyder på at brannen var påsatt