Bokmålsordboka
framføre 2, fremføre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å framføre | framfører | framførte | har framført | framfør! |
å fremføre | fremfører | fremførte | har fremført | fremfør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
framført + substantiv | framført + substantiv | den/det framførte + substantiv | framførte + substantiv | framførende |
fremført + substantiv | fremført + substantiv | den/det fremførte + substantiv | fremførte + substantiv | fremførende |