Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
248 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på
    kontrollere (2), begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside

assosiere

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. binde, knytte sammen ved assosiasjon
    Eksempel
    • vi assosierer likt;
    • assosiere reker med sommer
  2. slutte seg til (særlig på løsere måte);
    gjøre seg forbundet med
    Eksempel
    • være assosiert med en organisasjon;
    • assosiere seg med målsaken

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
    • være assosiert medlem av et band;
    • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

svartmetallband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

band (2 i musikksjangeren svartmetall
Artikkelside

vokalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sanger (1), for eksempel i et band eller i en sanggruppe;
til forskjell fra instrumentalist
Artikkelside

tradband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

band (2 som spiller tradjazz
Artikkelside

sjanger, genre

substantiv hankjønn

Uttale

sjanˊger

Opphav

fra fransk genre ‘slekt, art’

Betydning og bruk

  1. gren av en kunstart
    Eksempel
    • epikk, lyrikk og drama er litterære sjangrer;
    • et av verdens beste band uansett sjanger
  2. stil eller type med visse karakteristiske trekk
    Eksempel
    • sanger i den lette sjanger;
    • noe i den sjangeren
Artikkelside

assosiert medlem

Betydning og bruk

person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap;
Eksempel
  • være assosiert medlem av et band;
  • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

oppvarmingsband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

band (2 som opptrer på scenen før et annet band eller en annen artist;
jamfør oppvarmer
Artikkelside

storband

substantiv intetkjønn

Opphav

av band (2

Betydning og bruk

større jazzorkester
Artikkelside

band 2

substantiv intetkjønn

Uttale

bann eller  bænn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som bande (1

Betydning og bruk

gruppe av musikere som spiller og opptrer sammen
Eksempel
  • spille i band;
  • bandet legger snart ut på turné
Artikkelside

Nynorskordboka 216 oppslagsord

stagge seg

Tyding og bruk

leggje band på seg;
styre seg;
Sjå: stagge
Døme
  • når eg ser ostepop, klarer eg ikkje stagge meg
Artikkelside

stagge 2

stagga

verb

Opphav

samanheng med stogge

Tyding og bruk

  1. stanse, stogge;
    hindre
    Døme
    • ho stagga inntrengjarane;
    • stagge gråten
  2. roe ned, døyve (1);
    få til å stilne
    Døme
    • stagge eit skrikande barn;
    • han var ikkje til å stagge

Faste uttrykk

  • stagge seg
    leggje band på seg;
    styre seg
    • når eg ser ostepop, klarer eg ikkje stagge meg
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, samskipnad, lag’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen
Artikkelside

sele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seli, sili

Tyding og bruk

  1. innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre trekkdyr
    Døme
    • leggje sele på ein hest
  2. reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til til dømes å bere med eller til å feste noko i
    Døme
    • selane på ein ryggsekk;
    • ein overall med selar;
    • hugs å ta på selen når du set deg i bilen

Faste uttrykk

  • leggje seg i selen
    ta i;
    anstrengje seg;
    røyne seg
    • dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide
Artikkelside

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breidt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde
Artikkelside

vertikal 2

adjektiv

Opphav

frå nylatin, av latin vertex ‘kvervel, isse’, av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dra ei vertikal linje;
    • vertikale stolpar
  2. som gjeld oppstigande ledd i ein institusjon, ein prosess eller liknande
    Døme
    • vertikale paternalistiske band
    • brukt som adverb:
      • ulike aktørar samarbeidde både horisontalt og vertikalt

Faste uttrykk

  • vertikal integrasjon/integrering
    det at ein aktør eller eigar kontrollerer fleire (eller alle) ledd i ein produksjon (frå råvare til ferdig vare)
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen
Artikkelside

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. reim på kvar side i eit beisel (1), til å styre med når ein rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
    Døme
    • foreldra måtte sleppe tyglane

Faste uttrykk

  • frie tyglar
    uavgrensa handlefridom
    • den nye kokken fekk heil frie tyglar
  • stramme tyglar
    liten handlefridom;
    streng disiplin
    • køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside

tungeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av slimhud som festar bakdelen av tunga til botnen av munnhola

Faste uttrykk

  • løyse på tungebandet
    få til å snakke i veg;
    få på glid
    • alkoholen løyste på tungebandet og praten gjekk
  • vere skoren for tungebandet
    vere flink til å snakke og uttrykkje seg
    • han var godt skoren for tungebandet
Artikkelside

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
  • gje taum
    gje råderett
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
Artikkelside
Side 1 av 22