Bokmålsordboka
reim, rem 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reim | reimen | reimer | reimene |
| en rem | remmen | remmer | remmene | |
| hunkjønn | ei/en reim | reima | reimer | reimene |
| ei/en rem | remma | remmer | remmene | |
Opphav
norrønt reimBetydning og bruk
- strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
Eksempel
- bære noe i en reim
- endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende til overføring av drivkraft
Eksempel
- drivreim, viftereim
Faste uttrykk
- ha en reim av hudenha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
- kjøre det reimer og tøy kan holdeså fort redskapen kan tåle
- skjære brede reimer av ryggenla (noen) betale dyrt