Bokmålsordboka
beltereim, belterem
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en beltereim | beltereimen | beltereimer | beltereimene |
en belterem | belteremmen | belteremmer | belteremmene | |
hunkjønn | ei/en beltereim | beltereima | beltereimer | beltereimene |
ei/en belterem | belteremma | belteremmer | belteremmene |