Bokmålsordboka
strimmel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strimmel | strimmelen | strimler | strimlene |
Opphav
av strimeBetydning og bruk
langt, smalt stykke;
smal remse
Eksempel
- skjære kjøtt i strimler;
- en smal strimmel land