Bokmålsordboka
magnetisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| magnetisk | magnetisk | magnetiske | magnetiske |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- som har magnetisme (1);som gjelder magneter og magnetisme
Eksempel
- magnetisk jernmalm
- i overført betydning: dragende, uimotståelig
Eksempel
- et magnetisk blikk
Faste uttrykk
- magnetisk feltområde der det virker magnetiske krefter
- magnetisk polsted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt