Bokmålsordboka
magnetisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en magnetisme | magnetismen | magnetismer | magnetismene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- evne som et legeme (særlig av jern) har til å trekke andre legemer til seg
- som etterledd i ord som
- ferromagnetisme
- jordmagnetisme
- i overført betydning: tiltrekningskraft
Eksempel
- bli påvirket av artistens magnetisme