Bokmålsordboka
uimotståelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uimotståelig | uimotståelig | uimotståelige | uimotståelige |
Betydning og bruk
- som en ikke kan stå imot
Eksempel
- et uimotståelig angrep;
- uimotståelige argumenter;
- uimotståelige fristelser
- sjarmerende
Eksempel
- et uimotståelig barn