Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
161 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • han gjespet og strakte seg;
    • strekke seg for å nå opp – gjøre seg lang;
    • strekke beina;
    • strekke ut armene;
    • strekke laken
  2. Eksempel
    • strekke telefonledning, kabel;
    • strekke kjølen til en båt
  3. refleksivt: bre (seg)
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
    • møtet strakte seg til bortimot midnatt – varte til;
    • strekke seg så langt en kan – være så imøtekommende som mulig

Faste uttrykk

  • strekke ut
    lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
  • strekke våpen
    (etter tysk) overgi seg, gi tapt
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på
    Eksempel
    • sette en stolen for døren – tvinge en til et valg;
    • falle mellom to stoler – passe verken til det ene eller det andre formål;
    • pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
    • i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
      • kongestol, bispestol, domstol
  2. mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
    Eksempel
    • prekestol, talerstol, lærestol;
    • presten stod alt på stolen
  3. bærende ramme, stativ til noe
    Eksempel
    • vevstol, takstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over

Faste uttrykk

  • stikke noe under stol
    skjule, fortie noe
Artikkelside

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram, spenne
    Eksempel
    • stramme livreima, klessnora;
    • buksa strammet rundt livet – var trang;
    • stramme inn på noe
  2. Eksempel
    • vi får stramme dem opp litt – også: be dem om å ta seg sammen

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (framstillingen) knappere
  • stramme opp
    stive (seg) opp; irettesette, refse (en annen)
Artikkelside

spri 2

verb

Betydning og bruk

spenne ut seil (2, 1) med spri (1
Artikkelside

spri 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk

Betydning og bruk

diagonal stang til å spenne ut et spriseil med
Artikkelside

spann 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spǫnn; av spenne (2

Betydning og bruk

i forbindelsen
Eksempel
  • et spann av tid, år – årrekke
Artikkelside

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten, spenne
    Eksempel
    • sparke en på leggen;
    • sparke etter en;
    • sparke til en ball;
    • sparke fotball – spille;
    • hesten sparket bakut;
    • sparke bein under en – se spenne (3
  3. gi sparken
    Eksempel
    • bli sparket på dagen

Faste uttrykk

  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
Artikkelside

spant

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk, eller lavtysk; beslektet med spenne (2

Betydning og bruk

innvendig ribbe mellom kjøl og reling i båt- eller skipsskrog
Artikkelside

spanke

verb

Opphav

beslektet med spenne (2

Betydning og bruk

gå stiv og stram
Eksempel
  • hanen spanket omkring ute på tunet
Artikkelside

spile 2

verb

Betydning og bruk

  1. spenne ut, strekke
    Eksempel
    • spile ut noe
  2. åpne vidt, sperre (opp)
    Eksempel
    • spile opp øynene
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

sølvspent, sylvspent

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av spenne (3, 3)

Tyding og bruk

med sølvspenne(r)
Artikkelside

sølje, sylje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sylgja

Tyding og bruk

  1. brystsmykke, brosje
    Døme
    • ei sølje av sølv til bunaden
  2. (belte)spenne
Artikkelside

sølvspenne, sylvspenne

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

spenne (I,1 og 2) av sølv
Artikkelside

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme beltet, livreima;
    • stramme klesnora;
    • buksa strammar kring livet – buksa er trong i livet;
    • stramme inn på noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • vi får stramme han opp litt – be han om å ta seg saman, gje ein liten refs

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere (framstillinga) knappare
  • stramme opp
    stive (seg) opp
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. refleksivt: gjere, bli lengre;
    Døme
    • strekke seg;
    • tauet strekte seg under påkjenninga
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
  2. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  3. rette ut, stramme
    Døme
    • strekke føtene;
    • strekke hals;
    • strekke laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • strekke opp handa
  4. leggje, spenne (ut)
    Døme
    • strekke ei snor til å grave etter;
    • strekke kabel, telefonleidning;
    • strekke kjølen til ein ny båt
  5. særleg i militærstell: irettesetje
  6. breie (seg)
    Døme
    • eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet;
    • ein møteserie som strekte seg over fleire veker – varte i fleire veker

Faste uttrykk

  • strekke ut
    òg: lange ut, sparke frå
Artikkelside

spri 2

verb

Tyding og bruk

spenne ut segl med spri (1
Artikkelside

spri 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; truleg omlaga etter spreie (2

Tyding og bruk

stong til å spenne ut eit segl med
Artikkelside

sprette 2

spretta

verb

Opphav

norrønt spretta; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. fare(12), hoppe (2;
    rykkje til, skvette
    Døme
    • fisken sprett;
    • loket spratt av spannet;
    • sprette fram frå gøymsla;
    • sprette opp av stolen
    • fyke
      • knappane spratt or jakka;
      • gneistane spratt utover golvet
    • i presens partisipp:
      • sprettande kaldt – svært kaldt
  2. opne seg, spire, springe ut
    Døme
    • lauvet, blomstrane sprett (ut)
    • i presens partisipp:
      • spirande og sprettande liv
  3. Døme
    • sola sprett
Artikkelside

sprale

sprala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. vri kroppen eller lemene hit og dit;
  2. gå og vere kar;
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fotspor;
    • dyrespor;
    • hjulspor;
    • skispor;
    • villspor;
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla
    • synleg rest, leivning
      • finne spor etter gamle buplassar;
      • politiet fann få spor på åstaden;
      • følgje, gå i spora til, åt faren – halde fram med det same som faren;
      • få samtala over i eit anna spor – byrje å snakke om noko anna;
      • alle løparane var ute i sporet – i langrennsløypa
  2. Døme
    • jernbanespor;
    • gå, køyre av sporet
  3. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  4. del av spelefeltet på ei grammofonplate eller eit lydband
    Døme
    • ei langspelplate med ti spor;
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • setje djupe spor etter seg
    òg: ha hatt stor innverknad
  • setje ein på sporet
    syne veg, hjelpe til rette
Artikkelside
Side 5 av 9