Bokmålsordboka
stramme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stramme | strammer | stramma | har stramma | stram! |
| strammet | har strammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stramma + substantiv | stramma + substantiv | den/det stramma + substantiv | stramma + substantiv | strammende |
| strammet + substantiv | strammet + substantiv | den/det strammede + substantiv | strammede + substantiv | |
| den/det strammete + substantiv | strammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gjøre stram, spenne
Eksempel
- stramme livreima, klessnora;
- buksa strammet rundt livet – var trang;
- stramme inn på noe
Eksempel
- vi får stramme dem opp litt – også: be dem om å ta seg sammen
Faste uttrykk
- stramme inngjøre (noe) knappere
- stramme inn utgiftene
- stramme oppstive (seg) opp;
irettesette;
refse (en annen)- vi får stramme dem opp litt