Nynorskordboka
sprelle
sprella
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprellaå sprelle | sprellarspreller | sprelte | har sprelt | sprell! |
| sprellar | sprella | har sprella | sprell!sprella!sprelle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprelt + substantiv | sprelt + substantiv | den/det sprelte + substantiv | sprelte + substantiv | sprellande |
| sprella + substantiv | sprella + substantiv | den/det sprella + substantiv | sprella + substantiv | |
Opphav
truleg samanheng med spraleTyding og bruk
gjere livlege rørsler med lemene og kroppen;
Døme
- barnet låg og sprella i senga;
- fisken sprellar i garnet, på kroken