Nynorskordboka
stramme
stramma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strammaå stramme | strammar | stramma | har stramma | stram!stramma!stramme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stramma + substantiv | stramma + substantiv | den/det stramma + substantiv | stramma + substantiv | strammande |
Tyding og bruk
- gjere stram;
Døme
- stramme beltet, livreima;
- stramme klesnora;
- buksa strammar kring livet – buksa er trong i livet;
- stramme inn på noko
- i uttrykk
Døme
- vi får stramme han opp litt – be han om å ta seg saman, gje ein liten refs
Faste uttrykk
- stramme inngjere (framstillinga) knappare
- stramme oppstive (seg) opp