Bokmålsordboka
seil 2, segl 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et segl | seglet | segl | seglaseglene |
| et seil | seilet | seil | seilaseilene |
Opphav
norrønt seglBetydning og bruk
- stor duk på fartøy som tjener til å drive det fram ved hjelp av vinden
Eksempel
- sette, heise seil;
- være under seil – underveis, på reise;
- for fulle seil – med alle seil utspent av vinden;
- berge, minske, reve, stryke seil – ta inn eller minske seilføringen
- (ut)spent duk, presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
Eksempel
- brannseil, solseil
Faste uttrykk
- ha vind i seileneogså: ha medgang