Artikkelside

Bokmålsordboka

duk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en dukdukendukerdukene

Opphav

norrønt dúkr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. tettvevd tøy
    Eksempel
    • åpen båt med bare en duk til dekke
  2. tøystykke til dekke, særlig på bord
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • rulle duker
  3. tørkle til å ha på seg
  4. tørkeplagg

Faste uttrykk

  • komme til duk og dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg