Bokmålsordboka
duk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en duk | duken | duker | dukene |
Opphav
norrønt dúkr; fra lavtyskBetydning og bruk
- som etterledd i ord som
- asbestduk
Faste uttrykk
- komme til duk og dekket bordkomme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
få alt tilrettelagt for seg