Bokmålsordboka
spanke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spanke | spanker | spanka | har spanka | spank! |
| spanket | har spanket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spanka + substantiv | spanka + substantiv | den/det spanka + substantiv | spanka + substantiv | spankende |
| spanket + substantiv | spanket + substantiv | den/det spankede + substantiv | spankede + substantiv | |
| den/det spankete + substantiv | spankete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med spenne (2Betydning og bruk
gå stiv og stram
Eksempel
- hanen spanket omkring ute på tunet