Avansert søk

107 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    ta en sjanse, risiko
    • vi kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi

dødsens

adverb

Opphav

genitiv bestemt form entall av død (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • denne situasjonen er dødsens alvor
  2. Eksempel
    • jeg ble dødsens redd;
    • det ble dødsens stille i klasserommet

Faste uttrykk

  • være dødsens
    være i stor fare for å miste livet

blodig

adjektiv

Opphav

norrønt blóðugr

Betydning og bruk

  1. tilsølt med blod
    Eksempel
    • en blodig nese
  2. som fører til blodsutgytelse
    Eksempel
    • et blodig slagsmål;
    • en blodig borgerkrig
  3. grusom, forferdelig;
    hjerteløs, urimelig
    Eksempel
    • blodige priser;
    • en blodig urett;
    • ta blodig hevn;
    • blodig alvor
    • brukt som adverb
      • bli blodig fornærmet;
      • det er blodig urettferdig
  4. Eksempel
    • en blodig skildring

andakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk; fra tysk Andacht ‘det å tenke på’

Betydning og bruk

  1. religiøs stemning, stemning av alvor og høytid
    Eksempel
    • lese de gamle brevene med andakt;
    • kjenne andakt i sinnet;
    • å spise fisken sin med andakt
  2. kort gudstjeneste, bønnestund
    Eksempel
    • samles til andakt;
    • holde andakt

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadet
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil

alvorsord

substantiv intetkjønn

Opphav

av alvor

Betydning og bruk

Eksempel
  • si noen et alvorsord;
  • jeg vil ha et alvorsord med deg

alvorsfull

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av alvor;

Nynorskordboka 60 oppslagsord

trugsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kome med trugsmål;
  • gjere alvor av trugsmålet sitt;
  • trugsmålet hans om å seie opp;
  • aksjonen er eit trugsmål mot freden

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. Døme
    • stemme gitaren
  3. få i eit visst huglynne;
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • i perfektum partisipp:
      • vere venleg stemd motlike; sjå med velvilje på
  4. uttale ein språklyd med svingande røystband;
    gjere klangfør;
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
  5. vere i samsvar med;
    vere rett;
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med, byrje (å syngje el. spele)
  • stemme tonen ned
    òg: dempe seg
  • vere stemd for
    ha hug til, helst vilje, føretrekkje

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • ein uskyldig spøk;
  • spøk og alvor;
  • det er ingen spøkdet er inga lett sak, stode;
  • ta noko for spøk;
  • slå noko bort i spøk

spakne

spakna

verb

Tyding og bruk

  1. bli spak(are)
    Døme
    • dei spakna da det vart alvor
  2. om vêr: gje seg;
    spakne

skrømt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrømte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i det gamle huset var det både nissar og skrømt
  2. Døme
    • skrømt eller sanning
    • bløff
      • halvt på skrømt, halvt på alvor

skjemt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skjemte

Tyding og bruk

morosam, skjemtsam tale;
Døme
  • tala skifta mellom alvor og skjemt;
  • tole skjemt

seriøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av serius ‘alvorsam’

Tyding og bruk

  1. i fullt alvor, alvorleg
    • drøfte eit seriøst emne;
    • ein seriøs diskusjon
  2. påliteleg og solid
    • eit seriøst firma

Faste uttrykk

  • seriøs musikk
    til skilnad frå popmusikk og underhaldningsmusikk

røyne 2

røyna

verb

Opphav

norrønt reyna

Tyding og bruk

  1. måtte tole eller gjennomgå, oppleve, bli utsett for;
    få vite gjennom eiga oppleving, merke
    Døme
    • røyne mykje motgang;
    • ho fekk røyne mykje;
    • eg har røynt det sjølv
    • refleksivt, i ordtak:
      • det er mangt som synest og ikkje røynest;
      • det kan så røynastdet er nok altfor sant
  2. ta eller leite (på)
    Døme
    • det røynde vitet hans;
    • arbeidet røyner på
  3. prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
    Døme
    • røyne isen
    • refleksivt:

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjeld, er alvor
  • røyne seg
    prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast

røynleggjere

røynleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

verkeleggjere, setje ut i livet (i verk), gjere alvor av, gjennomføre

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. sjeldan: betale, gje vederlag, bøte, yte
    Døme
    • gjelde igjengjengjelde
  2. ha verdi (som det og det);
    bli halden (for), gå (for)
    Døme
    • 100 kr gjeld lite i dag;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • han gjeld for å vere sterk
    • i presens partisipp:
  3. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • utsegna gjeld ikkje absolutt;
    • det same gjeld ...det same er tilfellet med ...;
    • dette gjeld(st) ikkjeer ikkje tillate etter reglane, el. blir ikkje rekna med
      • etter gjeldande lov, rettskriving;
      • det gjeldande synet i dag er ...
  4. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • det gjeld (om) livetstår om;
    • alt som gjeld saka;
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • når det gjeld midlane, så er dei ordna;
    • ho tek eit tak dersom (el. når) det gjelddersom, når det knip, er alvor;
    • no gjeld det!no må ein skjerpe seg e l
    • vere naudsynt, krevjast
      • her gjeld det (om) å vere lur

Faste uttrykk

  • gjere seg gjeldande
    hevde seg, bli lagd merke til