Artikkelside

Nynorskordboka

trugsel, trussel

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein trugseltrugselentrugslartrugslane
ein trusseltrusselentruslartruslane

Opphav

av truge (3

Tyding og bruk

  1. det å truge;
    noko ein trugar med;
    Døme
    • setje fram trugslar mot nokon;
    • det var berre ein tom trugsel
  2. noko som trugar;
    Døme
    • nedskjeringane er ein trugsel mot velferdsstaten;
    • trugselen om oppseiingar