Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
322 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Betydning og bruk

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Eksempel
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Eksempel
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi
Artikkelside

nullitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. ubetydelighet, ubetydelig person
  2. i jus: ugyldig rettshandel
Artikkelside

mord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt morð; beslektet med latin mors ‘død’

Betydning og bruk

  1. det å myrde
    Eksempel
    • begå et mord;
    • gjøre seg skyldig i mord
  2. i jus: foreldet betegnelse for overlagt drap
Artikkelside

mora

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opphold, utsettelse’, av morari ‘drøye, stanse’

Betydning og bruk

i jus: forsinkelse med eller unnlatelse av å oppfylle bestemmelser i en kontrakt til rett tid;
jamfør morarente
Artikkelside

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning
Artikkelside

nødverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (2 med foreldet betydning ‘forsvar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • påberope seg nødverge;
  • handle i nødverge
Artikkelside

ledd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt liðr

Betydning og bruk

  1. forbindelse mellom to eller flere knokler i kroppen på mennesker og andre ryggradsdyr
    Eksempel
    • det ytterste leddet på fingeren
  2. bevegelig kroppsdel som grenser opp til et ledd (1)
    Eksempel
    • klemme det ytterste leddet på lillefingeren
  3. i zoologi: forbindelse mellom segmenter i kroppen hos visse laverestående dyr
  4. i zoologi: segment som grenser opp til et ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom knær
  7. bevegelig del av en maskin eller lignende
  8. enkelt del av en helhet
    Eksempel
    • et ledd i rekken;
    • praksisperioden er et viktig ledd i utdanningen
  9. i jus: avsnitt i en lovtekst
    Eksempel
    • paragraf 9, fjerde ledd
  10. Eksempel
    • gå i arv gjennom flere ledd;
    • tremenninger er beslektet i tredje ledd

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i gal stilling
Artikkelside

elementær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin elementarius; av element

Betydning og bruk

  1. som tilhører selve grunnlaget for noe;
    Eksempel
    • elementære krav;
    • elementære feil
  2. som hører til eller er grunnprinsippene for et fag, en lære eller lignende
    Eksempel
    • elementær jus;
    • elementær samfunnskunnskap;
    • elementære krav til lesehastighet
Artikkelside

appellere

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
    Eksempel
    • appellere til alle gode krefter;
    • appellere til velgerne
  2. Eksempel
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til følelsene
  3. i jus: anke (2, 3);
    jamfør appell (3)
    Eksempel
    • appellere til retten
Artikkelside

likskue

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: undersøkelse av en død når det foreligger mistanke om at dødsfallet skyldes et lovbrudd
Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

mord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt morð; samanheng med latin mors ‘død’

Tyding og bruk

  1. det å myrde
    Døme
    • gjere mord;
    • gjere seg skuldig i mord
  2. i jus: forelda nemning for overlagt drap
Artikkelside

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
    Døme
    • Vårherre, sjå i nåde til oss!
    • forkynne synd og nåde
  2. Døme
    • be om nåde;
    • dei viste ingen nåde mot motspelarane
  3. i jus: minking av eller fritak for straff
    Døme
    • den dømde søkte om nåde
  4. om eldre eller utanlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adeleg eller geistleg person
    Døme
    • Dykkar nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • finne nåde for nokons auge
    bli godteken av nokon
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leve på nåde
    vere avhengig av velvilje frå andre
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
  • ta til nåde att
    gje tilgjeving og oppreising
Artikkelside

naudverje, nødverje

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør verje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skyte i naudverje
  2. hjelpemiddel som ein grip til i nauda, når ein ikkje har noko betre;
Artikkelside

konkurrens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; same opphav som konkurrere

Tyding og bruk

  1. i jus: samanfall av rettar som er knytte til same ting
  2. i jus: fleire lovbrot gjorde av same person
Artikkelside

liksyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i jus: gransking av eit lik når det er mistanke om at den avlidne ikkje har fått ein naturleg død
Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

lekamskrenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: forelda nemning for kroppskrenking
Artikkelside

lekamsfornærming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: forelda nemning for kroppskrenking
Artikkelside

lekamsskading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: forelda nemning for kroppsskade
Artikkelside

kravlaus

adjektiv

Opphav

av krav (1

Tyding og bruk

  1. som krev lite;
    Døme
    • eit kravlaust ynske;
    • eit kravlaust kornslag
  2. i jus: utan krav (1, 2)
Artikkelside
Side 5 av 18