Bokmålsordboka
element
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et element | elementet | elementelementer | elementaelementene |
Opphav
av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’Betydning og bruk
- i kjemi: grunnstoff (1)
- i antikkens naturvitenskap: urstoff
- del av en helhet;
Eksempel
- elementene i produksjonen;
- de prefabrikkerte elementene stod på lageret;
- hun er et bærende element i laget
- særlig i flertall: personer som hører til i et samfunnslag, en organisasjon eller lignende
Eksempel
- destruktive elementer;
- misfornøyde elementer
- særlig i flertall: naturkrefter
Eksempel
- kjempe mot elementene
- i fysikk: apparat som gir elektrisk strøm ved kjemiske prosesser;bestanddel i et elektrisk batteri
- i matematikk: del av en mengde (3)
Faste uttrykk
- de fire elementerjord, vann, luft og ild
- det våte elementvann, væske; sjø, hav
- i sitt rette elementi sitt naturlige miljø;
der en trives