Nynorskordboka
erfare
erfara
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å erfaraå erfare | erfarer | erfarte | har erfart | erfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| erfart + substantiv | erfart + substantiv | den/det erfarte + substantiv | erfarte + substantiv | erfarande |
Opphav
frå tysk ‘få tak i, få vite ved å fare etter’Tyding og bruk
Døme
- det skal du nok få erfare!
- journalistane erfarte at mange er redde for å stå fram
- få kjennskap til;få vite
Døme
- etter det NTB erfarer, blir saka lagd fram i neste månad