Bokmålsordboka
nullitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nullitet | nulliteten | nulliteter | nullitetene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- ubetydelighet, ubetydelig person
- i jus: ugyldig rettshandel