Bokmålsordboka
fullkommen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
fullkommen | fullkomment | fullkomne | fullkomne |
Opphav
jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkommeBetydning og bruk
Eksempel
- fullkommen ro
- brukt som adverb
- ha fullkomment rett
- som ikke kan bli bedre;uten feil
Eksempel
- et teknisk fullkomment produkt;
- ingen er fullkommen