Bokmålsordboka
komplett
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| komplett | komplett | komplette | komplette |
Opphav
gjennom tysk og fransk, fra latin; jamfør komplementBetydning og bruk
- som ikke mangler en eneste del;fulltallig, fullstendig
Eksempel
- en komplett oversikt over deltakere;
- med det siste bindet er serien komplett
Eksempel
- komplett galskap;
- bli framstilt som en komplett idiot
- brukt som forsterkende adverb: svært, helt
Eksempel
- det er meg komplett likegyldig;
- dette er komplett umulig å forstå