Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
255 treff
Bokmålsordboka
136
oppslagsord
kunnskapskonkurranse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
konkurranse
(1)
hvor en konkurrerer om å vite mest,
for eksempel
kviss
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlæja
;
beslektet
med
latter
Betydning og bruk
uttrykke munterhet
eller
glede (
eller
hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Eksempel
begynne å le
;
le hjertelig
;
le hånlig
;
folk smiler og ler til hverandre
;
vi pratet og lo
;
le så tårene triller
;
hun kan le litt av det i dag
;
narr meg ikke til å le!
le på riktig sted
;
le noen rett opp i ansiktet
brukt som adjektiv:
en leende og munter mann
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
le noen ut
gjøre noen til latter
hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene
;
han ble ledd ut og hånet
le seg fillete
le så mye at en nesten tar skade
;
gapskratte
le seg i hjel
le så mye at kjennes som en skal dø
;
gapskratte
hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
høre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heyra
Betydning og bruk
oppfange lyd
;
sanse med hørselen
Eksempel
høre
godt
;
høre stemmen hennes
;
høre en fjern lyd
;
høre noens skritt
;
hørte jeg feil?
høre en bil komme
få vite
;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
jeg
hører
dere skal til Spania?
hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs
;
der kan du
høre
;
jeg ringte for å
høre
om toget var i rute
;
har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet
;
lytte
til
Eksempel
høre
på radio
;
høre på musikk
;
sitte og høre på en historie
;
hør hva jeg sier!
nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
når skal dere høre?
jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye
;
eksaminere
(2)
Eksempel
høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken
;
jamfør
høring
(
1
I)
Eksempel
høre begge parter i rettssaken
;
mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen
Faste uttrykk
dertil hørende
som hører til
;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av
;
få beskjed av
vente å høre fra noen
;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
ha sitt hjem, hjemsted; høre til
bandet hører hjemme i Oslo
ha plassen sin
;
passe inn
oppførsel som ikke hører hjemme noen steder
;
det hører ingen steder
hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til
;
være viktig å ha med
litt vin hører med
;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har jeg aldri hørt om
;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet
;
passe sammen
høre sammen med noen
;
jakka hører sammen med buksa
høre til
være en del av
;
tilhøre
(1)
brødet hører til måltidet
;
det hører framtiden til
;
det hører til alderen
passe inn
ha et sted å høre til
;
jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed
;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre
Artikkelside
krav
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krǫf
Betydning og bruk
det å
kreve
(1)
;
noe som kreves
;
betingelse
Eksempel
innfri
kravene
;
sette fram
krav
om høyere lønn
;
stille store
krav
til sine medarbeidere
;
de bør stå på
kravene
og ikke gi seg
lovfestet rett til å kreve noe, særlig penger eller andre verdier
Eksempel
ha
krav
i boet
kravbrev
Eksempel
få et
krav
i posten
Faste uttrykk
gjøre krav på
hevde sin rett til å kreve
havområder som mange land gjør krav på
ha krav på
ha rett til å kreve
vi har
krav
på å få vite sannheten
Artikkelside
ha krav på
Betydning og bruk
ha rett til å kreve
;
Se:
krav
Eksempel
vi har
krav
på å få vite sannheten
Artikkelside
kunne sin katekisme
Betydning og bruk
Se:
katekisme
om eldre forhold: kunne læresetningene i
katekismen
og dermed kunne bli konfirmert
kunne eller vite tingene en trenger
;
kunne sine saker
Eksempel
for å bli en god leder må du kunne din katekisme
Artikkelside
katekisme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
spansk
;
fra
latin
Betydning og bruk
kortfattet framstilling av innholdet i den kristne troen, formet som spørsmål og svar
Eksempel
Luthers lille katekisme
i overført betydning
: bok, samling
eller lignende
som presenterer den viktigste kunnskapen innenfor et emne
Eksempel
en katekisme i krisehåndtering
Faste uttrykk
kunne sin katekisme
om eldre forhold: kunne læresetningene i
katekismen
og dermed kunne bli konfirmert
kunne eller vite tingene en trenger
;
kunne sine saker
for å bli en god leder må du kunne din katekisme
Artikkelside
kjøpe katten i sekken
Betydning og bruk
ikke vite hva en får
;
bli lurt
;
Se:
katt
Artikkelside
katte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hunnkatt
;
kjette
katt
(1)
Faste uttrykk
fy til katta
brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til katta som du ser ut!
kjøpe katta i sekken
ikke vite hva en kjøper eller får
;
bli lurt
han kjøpte virkelig katta i sekken da han kjøpte denne bilen
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i betydingen ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Betydning og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I)
Eksempel
katter og hunder er de vanligste kjæledyrene våre
;
kattene mjauet utenfor døren
;
katten lå under ovnen og malte
;
han klappet katten på den myke pelsen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av katteslekta
;
villkatt
(1)
noe som ligner eller minner om en
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftest) ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
Eksempel
katt var et vanlig strafferedskap som ble brukt til kakstrykning
stor
talje
(
1
I)
til å heise opp anker med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få sparken
gi katten i
ikke bry seg om noe eller noen
;
gi en god dag i
henge bjella på katten
utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
ikke gjøre en katt fortred
ikke gjøre noen noe vondt
;
være helt ufarlig
kattens lek med musa
kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
kjøpe katten i sekken
ikke vite hva en får
;
bli lurt
leke katt og mus
ikke la seg fange
tyvene lekte katt og mus med politiet
nihalet katt
pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
når katten er borte, danser musene på bordet
når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
slippe katten ut av sekken
røpe en hemmelighet
komme med en sensasjonell opplysning
som hund og katt
i stadig fiendskap
de levde som hund og katt
som katten rundt den varme grøten
opptatt av noe som en samtidig frykter
;
ikke rett på sak
Artikkelside
Nynorskordboka
119
oppslagsord
gå etter nasen
Tyding og bruk
gå rett fram (utan å vite vegen)
;
Sjå:
nase
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitja att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill, vere forvirra
han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
ta ein sjanse, risiko
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
land
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
land
Tyding og bruk
del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
tørt land
;
båten la frå land
;
dra båten på land
;
ro til land
;
inne ved land
geografisk og politisk eining
;
rike, stat
Døme
her i landet
;
dei afrikanske landa
;
rike land
;
land og folk
som etterledd i ord som
fedreland
granneland
industriland
utland
grisgrendt område
;
landsbygd
;
til skilnad frå
by
(
1
I
, 1)
Døme
bu på landet
;
flytte frå landet til byen
;
gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark
;
jordeigedom
Døme
dei busette seg og rydda nytt land
som etterledd i
potetland
åkerland
jordbotn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
terreng, lende
;
område
Døme
fruktbart land
som etterledd i ord som
flatland
høgland
innland
lågland
omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
barndomens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist
;
berge
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land frå båten
;
vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid
eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
inn til land
;
i land
(2)
kome seg til lands
på landjorda
;
på land
trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
kunnskapskonkurranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
konkurranse
(1)
der ein tevlar om å vite mest,
til dømes
kviss
;
kunnskapstevling
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100