Bokmålsordboka
talje 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en talje | taljen | taljer | taljene |
| hunkjønn | ei/en talje | talja | ||
Opphav
fra nederlandsk; samme opprinnelse som talje (2Betydning og bruk
heiseredskap som består av to eller flere blokker som det løper et tau igjennom