Bokmålsordboka
talje 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en talje | taljen | taljer | taljene |
| hunkjønn | ei/en talje | talja | ||
Opphav
gjennom nederlandsk, fra italiensk taglia; samme opprinnelse som talje (2Betydning og bruk
redskap med tau, vaier eller kjetting som gjør det mulig å heise eller flytte tung vekt uten å bruke stor kraft