Bokmålsordboka
villkatt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en villkatt | villkatten | villkatter | villkattene |
Betydning og bruk
- vill katteart som lever i skogene i Sør-Europa, Felis sylvestris
- forvillet tamkatt
Eksempel
- en villkatt har unger på låven
- i overført betydning:
- hun er litt av en villkatt – temperamentsfull