Bokmålsordboka
katte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å katte | katter | katta | har katta | katt! |
| kattet | har kattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| katta + substantiv | katta + substantiv | den/det katta + substantiv | katta + substantiv | kattende |
| kattet + substantiv | kattet + substantiv | den/det kattede + substantiv | kattede + substantiv | |
| den/det kattete + substantiv | kattete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gi avskjed;
Eksempel
- han ble kattet fra jobben
- heise opp anker;jamfør katt (5)
- om eldre forhold: piske med nihalet katt;jamfør katt (4)