Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbake på – minnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive under – gjenstår;
    • hilse tilbake – gjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg, ikke stå ved (noe)
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg, holde igjen (en person, gjenstand eller penger)
  • ligge, stå tilbake for noen, i noe
    være noen underlegen i noe
  • ta tilbake
    annullere, oppheve (en beskyldning, et anbud)
Artikkelside

choke 2, sjåke

verb

Uttale

sjåˋke

Betydning og bruk

Artikkelside

booke

verb

Uttale

bokˊke

Opphav

av engelsk book ‘bok’

Betydning og bruk

  1. sikre seg med forhåndsavtale;
    reservere, bestille (billetter, hotellrom)
  2. engasjere artist, modell eller lignende til opptreden
    Eksempel
    • kjente artister er booket til konserten

Faste uttrykk

  • booke om
    endre billett som tidligere er bestilt hos et transportselskap, på et hotell eller lignende
    • vi prøvde å booke om i går, men alt var fullt
Artikkelside

beskikke

verb

Uttale

besjikˊke

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’

Betydning og bruk

  2. om Gud, skjebnen: fastsette
    Eksempel
    • det var ikke så beskikket;
    • skjebnen beskikket henne en tidlig død
  3. utnevne i tjenestemannsstilling
    Eksempel
    • bli beskikket som distriktslege
  4. oppnevne til et verv
    Eksempel
    • beskikke verge

Faste uttrykk

  • beskikke sitt hus
    (etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)
Artikkelside

bevirke

verb

Uttale

bevirˊke

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

forårsake, føre til
Eksempel
  • en gift som bevirker døden
Artikkelside

besøke

verb

Uttale

besøˊke

Opphav

fra lavtysk besoken opprinnelig ‘oppsøke’; av søke

Betydning og bruk

  1. hilse på, oppholde seg hos, være sammen med;
    Eksempel
    • besøke slekt og venner;
    • jeg skal besøke deg i morgen
  2. delta på, møte opp på, være til stede for;
    Eksempel
    • besøke et museum;
    • turister som besøker Norge;
    • utstillingen ble besøkt av mange;
    • arrangementet var dårlig besøkt;
    • parken er hyppig besøkt av byens befolkning
Artikkelside

bestyrke

verb

Uttale

bestyrˊke

Opphav

av styrke (2

Betydning og bruk

bekrefte, gjøre sterkere, sikrere
Eksempel
  • bestyrke en mistanke;
  • bestyrke en teori
Artikkelside

bestykke

verb

Uttale

bestykˊke

Opphav

fra tysk; av stykke (1 med betydning ‘stykke skyts, kanon’

Betydning og bruk

utstyre med skyts;
Eksempel
  • fortet er bestykket med ti 70 mm kanoner
Artikkelside

bestryke

verb

Uttale

bestryˊke

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

militært: holde under ild (3)
Eksempel
  • fienden bestrøk området og hindret videre framrykning
Artikkelside

bestikke

verb

Uttale

bestikˊke

Opphav

fra tysk; av stikke (2

Betydning og bruk

forlede (noen) til å svikte sin plikt;
Eksempel
  • la seg bestikke;
  • bli forsøkt bestukket
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

betakke

betakka

verb

Uttale

betakˊke

Opphav

frå bokmål; av tysk (sich) bedanken

Faste uttrykk

  • betakke seg
    vegre seg;
    seie nei (takk)
    • betakke seg for noko
Artikkelside

bestikke

bestikka

verb

Uttale

bestikˊke

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av stikke (2

Tyding og bruk

leie nokon til å forsømme si plikt;
Døme
  • la seg bestikke;
  • bestikke ein maktperson
Artikkelside

turnike, turniké

substantiv inkjekjønn

Uttale

-keˊ

Opphav

frå fransk; av turnere

Tyding og bruk

band(asje) som blir stramma med ein dreiepinne og blir brukt til å stanse (puls)årebløding med
Artikkelside

troke, troké 1

substantiv hankjønn

Uttale

-keˊ

Opphav

gjennom latin; frå gresk ‘springande (versefot)'

Tyding og bruk

i klassisk verslære: versefot av ei lang og ei stutt staving;
i moderne verslære: versefot av ei tung og ei lett staving
Døme
  • «Fola, fola, Blakken» er tre trokéar
Artikkelside

shake 2

shaka

verb

Uttale

utt sjeiˋke

Opphav

engelsk ‘riste’

Tyding og bruk

Artikkelside

påverkeleg

adjektiv

Uttale

utt òg -verˊke-

Tyding og bruk

som kan påverkast
Artikkelside

choke 2, sjåke

choka, sjåka

verb

Uttale

sjåˋke

Tyding og bruk

Artikkelside

booke

booka

verb

Uttale

bokˊke

Opphav

av engelsk book ‘bok’

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    tinge, reservere (billett, hotellrom eller liknande)
  2. engasjere artist, modell eller liknande til å opptre
    Døme
    • artisten er booka inn til Øya-festivalen

Faste uttrykk

  • booke om
    endre billett som tidlegare er tinga hos eit transportselskap, på eit hotell eller liknande
    • vi prøvde å booke om i går, men alt var fullt
Artikkelside

besøkje, besøke

besøkja, besøka

verb

Uttale

besøˊkje; besøˊke

Opphav

av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje (1

Tyding og bruk

  1. sjå innom, helse på, vere i lag med;
    Døme
    • besøkje ei tante;
    • besøkje slektningar i utlandet;
    • besøkje nokon på sjukehuset
  2. møte fram til, delta på, vere til stades for;
    Døme
    • besøkje eit museum;
    • turistar som besøkjer Noreg;
    • utstillinga vart besøkt av mange;
    • parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken;
    • arrangementet var dårleg besøkt
Artikkelside

bedekkje, bedekke

bedekkja, bedekka

verb

Uttale

bedekˊje; bedekˊke

Opphav

frå tysk ‘dekkje’

Tyding og bruk

om hann av større dyr: pare seg med;
Døme
  • oksen kan bedekkje 100–150 kyr i året
Artikkelside
Side 2 av 3