Bokmålsordboka
strupe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strupe | struper | strupte | har strupt | strup! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strupt + substantiv | strupt + substantiv | den/det strupte + substantiv | strupte + substantiv | strupende |
Betydning og bruk
- kvele (1) ved strupetak
- i overført betydning: innsnevre, stenge
Eksempel
- strupe biltrafikken i byene
- minske tilførsel av luft, gass eller væske i en maskin eller motor
Eksempel
- strupe motoren