Artikkelside

Bokmålsordboka

kvele

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kvelekvelerkvaltehar kvaltkvel!
kveltehar kvelt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
kvalt + substantivkvalt + substantivden/det kvalte + substantivkvalte + substantivkvelende
kvelt + substantivkvelt + substantivden/det kvelte + substantivkvelte + substantiv

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Betydning og bruk

  1. drepe ved å stanse lufttilførselen til lungene
    Eksempel
    • bli kvelt av røyk;
    • den drepte var kvalt med et skjerf
  2. slokke eller hindre fra å vokse ved å stanse lufttilførsel
    Eksempel
    • kvele ilden med et teppe;
    • denne planten kveler annen vegetasjon
  3. i overført betydning: dempe, undertrykke følelser eller ansiktsuttrykk
    Eksempel
    • kvele en gjesp;
    • han prøvde å kvele latteren
  4. i overført betydning: holde noen nede;
    hindre noen i å utfolde seg
    Eksempel
    • kvele all opposisjon

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre fra først av
    • forsøket ble kvalt i fødselen
  • kvele motoren
    gi motoren for lite luft i forhold til drivstoffgassen slik at den stanser