Nynorskordboka
betakke
betakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betakkaå betakke | betakkar | betakka | har betakka | betakk!betakka!betakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| betakka + substantiv | betakka + substantiv | den/det betakka + substantiv | betakka + substantiv | betakkande |
Uttale
betakˊkeOpphav
frå bokmål; av tysk (sich) bedankenFaste uttrykk
- betakke segvegre seg;
seie nei (takk)- betakke seg for noko