Bokmålsordboka
bestykke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bestykke | bestykker | bestykka | har bestykka | bestykk! |
bestykket | har bestykket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bestykka + substantiv | bestykka + substantiv | den/det bestykka + substantiv | bestykka + substantiv | bestykkende |
bestykket + substantiv | bestykket + substantiv | den/det bestykkede + substantiv | bestykkede + substantiv | |
den/det bestykkete + substantiv | bestykkete + substantiv |