Nynorskordboka
troké, troke
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein troke | trokeen | trokear | trokeane |
| ein troké | |||
| trokéen | trokéar | trokéane | |
Uttale
trokeˊOpphav
frå gresk ‘springande’Tyding og bruk
- i klassisk dikting på gresk eller latin: versefot av éi lang og éi kort staving
- i germanskspråkleg dikting: versefot av éi tung og éi lett staving
Døme
- 'fola, fola, Blakken' er tre trokear