Bokmålsordboka
bevirke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bevirke | bevirker | bevirka | har bevirka | bevirk! |
| bevirket | har bevirket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bevirka + substantiv | bevirka + substantiv | den/det bevirka + substantiv | bevirka + substantiv | bevirkende |
| bevirket + substantiv | bevirket + substantiv | den/det bevirkede + substantiv | bevirkede + substantiv | |
| den/det bevirkete + substantiv | bevirkete + substantiv | |||
Uttale
bevirˊkeOpphav
fra tyskBetydning og bruk
forårsake, føre til
Eksempel
- en gift som bevirker døden