Artikkelside

Bokmålsordboka

beskikke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å beskikkebeskikkerbeskikkahar beskikkabeskikk!
beskikkethar beskikket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
beskikka + substantivbeskikka + substantivden/det beskikka + substantivbeskikka + substantivbeskikkende
beskikket + substantivbeskikket + substantivden/det beskikkede + substantivbeskikkede + substantiv
den/det beskikkete + substantivbeskikkete + substantiv

Uttale

besjikˊke

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’

Betydning og bruk

  1. om Gud, skjebnen: fastsette
    Eksempel
    • det var ikke så beskikket;
    • skjebnen beskikket henne en tidlig død
  2. utnevne i tjenestemannsstilling
    Eksempel
    • bli beskikket som distriktslege
  3. oppnevne til et verv
    Eksempel
    • beskikke verge

Faste uttrykk

  • beskikke sitt hus
    (etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)