Nynorskordboka
mute 3
muta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mutaå mute | mutar | muta | har muta | mut!muta!mute! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
muta + substantiv | muta + substantiv | den/det muta + substantiv | muta + substantiv | mutande |
Opphav
av svensk muta og islandsk mútaTyding og bruk
gje hemmelege gåver for å oppnå føremoner;
Døme
- mute nokon;
- la seg mute