Bokmålsordboka
choke 2, sjåke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å choke | choker | choka | har choka | chok! |
choket | har choket | |||
å sjåke | sjåker | sjåka | har sjåka | sjåk! |
sjåket | har sjåket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
choka + substantiv | choka + substantiv | den/det choka + substantiv | choka + substantiv | chokende |
choket + substantiv | choket + substantiv | den/det chokede + substantiv | chokede + substantiv | |
den/det chokete + substantiv | chokete + substantiv | |||
sjåka + substantiv | sjåka + substantiv | den/det sjåka + substantiv | sjåka + substantiv | sjåkende |
sjåket + substantiv | sjåket + substantiv | den/det sjåkede + substantiv | sjåkede + substantiv | |
den/det sjåkete + substantiv | sjåkete + substantiv |
Uttale
sjåˋkeBetydning og bruk
bruke choke (1;