Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

lystighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være lystig;
lystig aktivitet;
Eksempel
  • veksling mellom alvor og lystighet;
  • kveldens lystigheter
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

ikke vite om en skal le eller gråte

Betydning og bruk

være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon;
Se: gråte, le
Artikkelside

kødde

verb

Betydning og bruk

ikke mene alvor;
tulle, tøyse
Eksempel
  • nå må du slutte å kødde!
Artikkelside

innover

preposisjon

Betydning og bruk

mot det indre av noe;
mot noe lenger inn;
Eksempel
  • gå lange turer innover fjellet;
  • vannet flommet innover markene
  • brukt som adverb
    • kjøre innover mot byen;
    • dra videre innover i dalen

Faste uttrykk

Artikkelside

ta noe inn over seg

Betydning og bruk

ta noe tungt;
Se: inn
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
    Eksempel
    • kom inn!
    • puste inn;
    • reise inn til byen;
    • skipet drev inn mot land;
    • sende inn et forslag
  2. brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
    Eksempel
    • gjerde inn en eiendom;
    • pakke inn en gave
  3. brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
    Eksempel
    • føre inn i boka
  4. brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
    Eksempel
    • tørke inn;
    • skrumpe inn;
    • koke inn
  5. brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
    Eksempel
    • melde seg inn i en forening;
    • gå inn som medeier i firmaet
  6. brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
    Eksempel
    • kreve inn penger;
    • hale inn en fisk
  7. brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
    Eksempel
    • ringe jula inn
  8. brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
    Eksempel
    • gni inn læret med fett
  9. brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • kjøre inn en ny bil;
    • ri inn hesten;
    • øve inn en rolle
  10. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • et stykke inn på 1950-tallet;
    • til langt inn i tjueårene
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innenfor
    Eksempel
    • båten stevnet inn fjorden;
    • komme inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • gå inn på
    • ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    • samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • inn i
    med retning innover;
    jamfør inni (3)
    • gå inn i skogen;
    • tre biler kjørte inn i hverandre;
    • spikeren trengte inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • hun listet seg inn på ham bakfra
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • hun knuger barnet inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • sette inn
    • plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    • fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    • plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    • la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    • gni, få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    • begynne med stor kraft eller intensitet
      • sette inn støtet;
      • uværet setter inn
    • bidra med
      • sette inn tiltak;
      • de satte inn letemannskaper
    • lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette seg inn i noe
    orientere seg om noe
    • hun satte seg inn i problemet
  • sirkle inn
    • sette sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    • avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • dø
  • ta noe inn over seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

ta noe innover seg

Betydning og bruk

ta noe tungt;
Se: innover, ta
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

ta på alvor

Betydning og bruk

ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet;
Se: alvor
Eksempel
  • ta klimaendringer på alvor;
  • de opplever at de blir tatt på alvor;
  • mobbing må tas på alvor
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    ta ein sjanse, risiko
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside

ikkje vite om ein skal le eller gråte

Tyding og bruk

vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon;
Sjå: gråte, le
Artikkelside

kødde

kødda

verb

Tyding og bruk

ikkje meine alvor;
tulle, tøyse
Døme
  • no må du slutte å kødde!
  • dei kødda med han
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

kabelsending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kringkastingssending gjennom eit kabelnett
Døme
  • kabelsendingar kom for alvor i gang i 1982
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

ta noko innover seg

Tyding og bruk

ta noko tungt;
Sjå: innover
Artikkelside

innover

preposisjon

Tyding og bruk

mot det indre av noko;
mot noko lenger inn;
Døme
  • han gjekk innover fjellvidda;
  • båten kjem innover fjorden
  • brukt som adverb
    • køyre innover mot byen;
    • gå innover i dalen

Faste uttrykk

Artikkelside

ta noko inn over seg

Tyding og bruk

ta noko tungt;
Sjå: inn
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni, få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i noko
    orientere seg om noko
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • døy
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
Side 2 av 6