Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

prat, samtale (1
Eksempel
- gi seg i snakk med en;
- komme i snakk med en;
- oppholde en med snakk
rykte, sladder
Eksempel
- snakket går om dem på bygda
tøv, tøys
Eksempel
- å snakk! du greier det hvis du vil;
- hva er det for snakk?

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale (2
Eksempel
- snakke sammen;
- snakkes ved;
- snakke lavt;
- snakke med noen;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
- snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
- snakke frampå om noe
skravle (2
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- snakke en rundt;
- snakke forbi hverandre;
- snakke en til fornuft, til rette
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent, gebrokkent
uttrykke seg på
Eksempel
- snakke russisk
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
snakke for seg
ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
snakke over seg
tale i villelse
snakke på
ymte om
snakke til
henvende seg til, også: irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
- ta fatt på
- angripe (1)
gå løs på
- angripe
  de går løs på hverandre
- begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
- fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
- uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg

Artikkelside

sanseløs, sanselaus

adjektiv

Betydning og bruk

fra sans og samling;
bevisstløs
Eksempel
- drikke seg sanseløs;
- ligge sanseløs
vill, vettløs
Eksempel
- sanseløse skrik;
- sanseløst snakk

Artikkelside

rundsnakke

verb

Betydning og bruk

overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;

snakke noen rundt

Artikkelside

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Betydning og bruk

i ring om;
i sirkel;
omkring (1)
Eksempel
- ha skjerf rundt halsen;
- løpe rundt huset;
- jorden går rundt sin akse
- brukt som adverb:
  snurre rundt;
  velte rundt;
  gå rundt i ring
brukt som adverb: omkring i;
her og der, hit og dit
Eksempel
- reise landet rundt;
- lete huset rundt;
- se seg rundt;
- arrangere festivaler rundt om i landet
i bue langs noe (og forbi)
Eksempel
- seile rundt Nordkapp;
- komme rundt hjørnet
- brukt som adverb:
  seile kysten rundt
om tid: fra begynnelsen til slutten av;
gjennom (2)
Eksempel
- døgnet rundt;
- året rundt
nær ved;
omkring (4)
Eksempel
- prisen lå rundt 100 kr

Faste uttrykk

gå rundt for
være ør, svimmel eller forvirret
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
sove rundt
sove over en dag
vaske rundt
gjøre storrengjøring

Artikkelside

pludder

substantiv intetkjønn

Opphav

av pludre

Betydning og bruk

utydelig snakk, babling;

hyggelig småprat

Artikkelside

prek

substantiv intetkjønn

Opphav

av preke (

Betydning og bruk

tomt snakk;

tøv

Eksempel

det blir mye prek og lite handling

Artikkelside

pjatt

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt pati ‘prat’

Betydning og bruk

tomt snakk;

vås

Artikkelside

pissprat, pisseprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

tomt snakk;

tullprat

Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

snakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk snack

Tyding og bruk

det å snakke;
prat (1, (sam)tale
- gje seg, kome i snakk med ein;
- ikkje ville høyre snakk om betaling
rykte, sladder
- fare med laust snakk
tøv, tøys
- kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

vere snakk om
vere på tale

Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

lågtysk snacken, eigenleg lydord

Tyding og bruk

prate, røde (4, samtale (2, svalle (1, tale (2
- snakke ein rundt;
- snakke ein til rette
drøfte
- snakke forretningar
refleksivt:
- snakke seg frå noko
bruke taleevna si
- barnet kunne ikkje snakke enno;
- snakke russisk;
- snakke høgt, lågt;
- snakke forbi kvarandre;
- snakke i eitt køyr;
- snakke med nokon;
- det er ikkje noko å snakke om – ikkje verdt omtale;
- snakke om noko
brukt om noko storfelt:
- snakk om el.du snakkar om flaks!
sladre
- dei snakkar om henne over heile byen;
- snakke på vegner av fleire

Faste uttrykk

snakke bort
leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke fram i
leggje seg opp i ei samtale
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til; irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet

Artikkelside

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

frå sans og samling;
medvitslaus (1)
Døme
- drikke seg sanselaus;
- liggje sanselaus
vill, vitlaus
Døme
- sanselause skrik;
- sanselaust snakk

Artikkelside

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Tyding og bruk

i ring om;
i sirkel;
omkring (1)
Døme
- ha skjerf rundt halsen;
- springe rundt huset;
- jorda går rundt aksen sin
- brukt som adverb:
  snurre rundt;
  velte rundt;
  gå rundt i ring
brukt som adverb: omkring i;
her og der, hit og dit
Døme
- reise landet rundt;
- leite huset rundt;
- sjå seg rundt;
- alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
- segle rundt Nordkapp;
- kome rundt hjørnet
- brukt som adverb:
  segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av;
gjennom (2)
Døme
- døgnet rundt;
- året rundt
om lag, nær ved;
omkring (4)
Døme
- prisen er rundt 100 kr

Faste uttrykk

gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere storreingjering

Artikkelside

rundsnakke

rundsnakka

verb

Tyding og bruk

overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;

snakke nokon rundt

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
- ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
- ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
- ta fatt på
- gjere åtak på nokon
gå laus på
- gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
- byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
- fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
- utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

pissprat, pisseprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tomt snakk;

tullprat

Artikkelside

opphalde

opphalda

verb

Tyding og bruk

seinke (1), stogge (2), hefte (, 1)

Døme

opphalde nokon med snakk

Faste uttrykk

opphalde seg
vere (på ein stad);
ha tilhald
opphalde seg i utlandet

Artikkelside

nettprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter engelsk chat ‘prat, snakk’

Tyding og bruk

samtale som går føre seg med tastaturet på ein datamaskin via internett (1)

Artikkelside

mas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mase

Tyding og bruk

langvarig arbeid;
strev (1), slit (1), kjas (1), stress
Døme
- kav og mas
plagsamt snakk;
gnål
Døme
- det er eit stadig mas om pengar;
- for eit mas det er på deg!

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side: