Nynorskordboka
drøfte
drøfta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drøftaå drøfte | drøftardrøfter | drøfte | har drøft | drøft! |
| drøftar | drøfta | har drøfta | drøft!drøfta!drøfte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| drøft + substantiv | drøft + substantiv | den/det drøfte + substantiv | drøfte + substantiv | drøftande |
| drøfta + substantiv | drøfta + substantiv | den/det drøfta + substantiv | drøfta + substantiv | |
Opphav
samanheng med drype (1; opphavleg ‘riste korn i såld eller liknande slik at agner og støv skil seg ut’Tyding og bruk
- ta føre seg og diskutere frå ulike sider;finne svar ved å diskutere ulike alternativ;
Døme
- utvalet har drøfta saka;
- spørsmålet blir drøfta vidare i neste kapittel
- i matematikk: liste opp eigenskapane til ein funksjon (2)
- reinse korn ved å riste slik at agner og rusk skil seg ut